En del lesere har lagt merke til at Sigrun Werners forside på Tangenten 4/22 var preget av både jul og matematikere, og noen har etterlyst en «fasit». Det var mer eller mindre klare hint om hvem de ulike pepperkakepersonene skulle forestille – og kanskje også snømannen? Ta gjerne en ny kikk nå og se om du finner ut av flere av dem før du leser videre.
De to portrettene på veggen (som havner på baksida av bladet når bildet brettes) er på en måte de enkleste, siden de har portrettlikhet med virkelige personer. Øverst henger ingen ringere enn Norges mest kjente matematiker, Niels Henrik Abel (1802-1829), slik han ser ut i det eneste autentiske portrettet av ham. Portrettet har vært brukt både på frimerker og sedler. Abel arbeidet blant annet med løsninger av femtegradslikninger (og beviste at det ikke finnes noen generell formel av typen vi kjenner for andre-, tredje- og fjerdegradslikninger). Det nederste portrettet er Sophie Germain (1776-1831), en fransk matematiker som blant annet arbeidet med tallteori og differensialgeometri – på en tid hvor kvinnelige matematikere ikke fikk tilgang til verken utdanning eller stillinger.
Pythagoras (ca. 570 fvt – ca. 490 fvt) er vel ikke kjent for nisselue, men den rettvinklede trekanten forbinder vel de fleste med ham. Det er riktignok høyst uklart hvem som faktisk burde ha hatt æren for de ulike innsiktene om rettvinklede trekanter. Bak Pytagoras tar Arkimedes (287 fvt – 212 fvt) et bad, samtidig som han kanskje får en idé (se lyspæren). Naturligvis vet vi ikke om han noen gang løp naken gjennom gatene i Syrakus og ropte «Eureka! Eureka!» etter å ha løst gåten om kong Hierons gullkrone mens han satt i badekaret – men det er ei god historie.
Til høyre for Arkimedes finner vi Katherine Johnson (1918-2020). Hennes bidrag til å beregne baner for romferder for NASA har blant annet blitt beskrevet i filmen «Hidden Figures» – hun var en bemerkelsesverdig matematiker i ei tid hvor både kjønn og hudfarge var hindringer for å studere og arbeide med matematikk. Til høyre for henne igjen står en mystisk person – det eneste hintet som forteller hvem det kan være, er eplet som er i ferd med å ramle i hodet på vedkommende. Dette bringer tanken til Isaac Newton (1643-1727), som ifølge mytene observerte et eple falle til jorden og derfor forsto at gravitasjonskreftene virker på store og små legemer.
Hengende rett over Newton er «the lady with the lamp»; Florence Nightingale (1820-1910). Som om ikke lampa var hint nok, så er kjolen dekorert med hennes berømte diagram som viste dødsårsakene til soldater i Krimkrigen – et forsøk på å få oppmerksomhet om de sanitære forholdene der.
Midt i det venstre vinduet henger en mann med tallfølgen 0-1-1-2-3-5-8-13-21-34-55 på beina. Overkroppen er dekorert med «Fibonaccispiralen», og personen må dermed være Leonardo Pisano Fibonacci (ca. 1175 – ca. 1235). Han er også kjent for å ha bidratt til å gjøre det hindu-arabiske tallsystemet populært i Europa, på bekostning av de tradisjonelle romertallene.
For å forstå hvem den siste pepperkakepersonen er, må man kanskje kjenne igjen tallet 1729. Det kan jo virke som et anonymt tall, men noen vil kanskje tenke at «1729 er jo det minste tallet som kan skrives som summen av to ulike kubikktall på to ulike måter». Ifølge en anekdote var det i hvert fall det matematikeren Srinivasa Ramanujan (1887-1920) svarte da kollegaen G. H. Hardy fortalte at han hadde ankommet med en drosje med et helt vanlig nummer: 1729. (Spesielt interesserte lesere finner vel fort ut at det er 103 + 93 og 123 + 13 som gir 1729.) Ramanujan er mest kjent for at han kom med en rekke – nærmere 3900 – matematiske påstander uten å gi fullstendige beviser, og som matematikere helt fram til i våre dager har arbeidet med å bevise.
Hva med snømannen? Det kan jo se ut som at snømannen har et teleskop i hånda og noe som likner på Saturn på hodet, og det kan bringe tankene til Galileo Galilei (1564-1642), som, ved hjelp av sitt teleskop var den første som observerte Saturn, i 1610. At han holder ei jordklode i «hånda» kan skyldes at han var opptatt av jordklodens bane rundt sola.
Reinsdyret helt til venstre i vinduet, derimot, er vel kanskje rett og slett bare et reinsdyr. Kanskje Rudolf? Det er vel de færreste som da tenker på en kjent matematiker som Christoff Rudolff (1499-1543). Og uansett er det her som ellers i matematikken: det kan ofte finnes flere mulige løsninger.
Hvis forsida har gitt litt julestemning og litt hjernetrim – og samtidig minnet om at matematikere kommer i mange varianter – så var den vellykket!
Bjørn Smestad